Dette er en liste over flere kulturminner i Øvre Sandsvær. Listen er hentet fra et hefte laget av Øvre Sandsvær Historielag kalt "Merkede kulturminner i Øvre Sandsvær" som jeg fant i lokalhistorie seksjonen på bibiloteket i Kongsberg. GPS plassering er gitt i EU89 UTM-sone 32. Om du har lyst til å laste ned et xlsx dokument med all informasjonen, så kan du laste det ned her. Vær obs på at det kan være feil, siden jeg har skrevet ned alt for hånd.
Hasselåsen
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Finnerud | ca.1668 - 1880 | Plassen ble ryddet ca. 1668 av Anders Andersen Finne, “Hasselfinnen”, nedlagt ca. 1880. Største plassen på åsen. Hustomta ligger i sentrum av rundkjøringa på veien Råen - Hasselåsen. (OS: Sandsvær historie VIII s.463-466, LL 1992 s.130-133) | N6612477 Ø542676 |
| Solli (ellefsplass) | Midten av 1700-tallet - ca.1880 | Plassen bebodd fra midten av 1700 tallet til ca.1880. Ellef Torsteinsøn Hvam, f.1815 d.1874, gift med Helle Margrete Helliksdtr., f.1821 d.1901, drev plassen i sin tid. Ellef var i tillegg en dyktig tømmermann og slakter. Han hadde ord på seg for å ha my kjennskap om dyr. Han kunne snu et kalvefoster som lå galt, og det var ingen andre i Kongsberg-området som kunne på den tid. Plassen finner man ved å gå NØ fra rundskjøringa på traktorvei ca.1km. (OS: Sandsvær historie VIII s.467, LL 1992 s.66) | N6612517 Ø542973 |
| Thoresplass (Fågelplass) | Midten av 1700-tallet - ca.1910 | Plassen bebodd fra midten av 1700-tallet til ca.1910. Her bodde bl.a. Tore Olssøn Mosebekk/Grønvold, f.1816 d.1879, leilending/skomaker, gift med Inger Marie Hansdtr. Grosvold, f.1820 f.1891. De fikk 12 barn, 3 døde som små. Datteren Hanna, f.1848 d.1935 fikk sønnen Herman i 1884 med Lauritz Portås, Nedre Eiker. Lauritz giftet seg seinere med ei yngre søster, Maren, f.ca.1861. Fra 3 års-alderen skulle lille Herman bo hos sin far og tante Maren. Han fikk da ordre om å kalle sin biologiske mor tante Hanna. Han lurte på om det mentes “tante mamma?” Herman tok seinere kunstnernavnet Wildenvey. Plassen finner med ved å fortestte traktorveien fra Sollim vidre SØ, ca.700m, her tar man til høgre, går ca.300m opp på høydedraget, ved skogkanten anno 2004. (OS: Sandsvær historie VIII s.477) | N6612278 Ø543029 |
| Barlindhaug | 1700-tallet - ca.1880 | Plassen bebodd fra sist på 1700-tallet til ca.1880. Navnet kommer av tresorten barlind som vokser i området. Her bodde bl.a. Ole olsen Barlindhaug, f.1829 i Telemark og kone Maria f. i Numedal. Deres barn: Carl Olausm f.1864 og Sofie, f.1867. Sofie reiste i 1882 til Quebec, senere Minnapolis. Ole og Maria reiste til Grand Rapids i 1887. Sønnen Carl Olaus Olsen ble farmer i Wisconsin. Han giftet seg 1907 med Hansine Othilia Johansdtr. Ruud fra Sandsvær. De fikk 4 barn, 2 tvillingpar i 1909 og 1912. Kalte seg i Amerika: Chas. O. Hassel. Plassen finner man ved å gå 10-15min. NØ på svak sti fra Eriksplass. (OS: Sandsvær historie VIII s.476, LL 1983 s.92) | N6612886 Ø543348 |
| Frydenlund (Eriksplass) | Midten av 1700-tallet - ca.1875 | Plassen bebodd fra midten av 1700-tallet til ca. 1875. Her bodde bl.a. Erik Helliksøn, f.ca.1818, gift 1846 med Ellen Maria Torstensdtr. Brenne, f.1825 d.1901. På plassen står ei gammal tømmerstue omgitt av en poppelskog, som gir en spesiell lukt i området. Plassen finenr man ved å gå traktorveien NØ fra Finnerud. På toppen av stigningen, tar man av til venstre og fortsetter på svak sti ca. 10-15min. (OS: Sandsvær historie VIII s.468) | N6612721 Ø543199 |
Labru/Sunnegrenda
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Gravhauger | Jernalderen | 16 stk, ligger v/Fløterstua, ca.1,5km nedenfor Labro. (OS: Sandsvær historie VIII s.183) | N6608391 Ø539333 |
| Laugerud sund | 1763 - 1877 | Sundmannen/ferjemannen med familie bodde her, inntil det ble bygd ny bru ved Labro, som kunne brukes av både folk og fe. Beliggenhet: vis a vis Hedenstad menighetshus, motsatt side av Lågen. (OS: Sandsvær historie VIII s.25-27) | N6609712 Ø537155 |
| Loftstuen bru | ca.1790 - 1800 | Her stod en flott steinhvelvsbru, bygd ca.1790-1800. Den kollapset 28. april 2004, ca.kl.11-12. Beliggenhet: ved Kobberberg-elva, vest for nåværende bru. (JS: Sølvveien, utgitt 2002, s.20) | N6609295 Ø536781 |
Meheia
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Karlstjennhaugen seter | 1400 - 1870 | Denne har tidligere tilhørt Mellom Hotvedt. Den ligger ved Karlstjernn, østsiden av bomveien Meheia - Raje. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.338-339) | N6607873 Ø528134 |
| Barmen seter | ca.1350 | Ved arveskifte på gården Hedestad i 1477 eide de halve Barmen. Grensen mellom Hedenstad og Hotvedt gikk over seterstullen. Hit ble det anlagt bilvei sommeren 1953. Beliggenhet: samme vei som til Hengsvann. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.342, OS: Sandsvær historie VII s.474-475) | N6615418 Ø524674 |
| Sandtjernplassen | ca.1785 - 1911 | Kongsberg sølvverk kjøpte plassen 1890. Harald Bråthen, Meheia, gnr.115/17, leide plassen ca.1918-1950 for høyproduksjon. Bilveien Meheia-Hengsvann S går rett forbi. (OS: Sandsvær historie VII s.470-471) | N6612451 Ø525614 |
| Hullhusdalen | 1728 - 1947 | Opprinnelig ryddet på grunnen til Hedenstad gård. Navnet stammer fra kullbrenning. Den store, fine hovedbygningen i tømmer brant ned 1950. Bomvei fra Hengsvann N. (OS: Sandsvær historie VII s.388-392) | N6610895 Ø529709 |
| Helgevanns pukkverk | drift 1772 - 1806, boplass ca.1770 - ca.1900 | Verket ble satt opp for å betjene gruvene i området. Ny info. viser at det bodde skolebarn her i 1911. De fikk bo hos medelever på Meheia p.g.a. den lange skoleveien. Adkomst: Bilvei Hengsvann N - Brånabekk, derfra T-sti retning Knuten. (OS: Sandsvær historie VII s.467-468) | N6612558 Ø528412 |
Hedenstad/Heistadmoen
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Kløvstad Spikerhammer | 1822 - 1850 | Jernverket bestod av spikerhammer, kullhus og bolig for hammersmeden. Beliggenhet v/Hammerfossen, mellom Gjøgerfoss og brua. (OS: Sandsvær historie VI s.166) | N6606859 Ø537884 |
| Gravhauger | Jernalderen | Det ble i 1964 registrert et felt med 18 gravhauger fra jernalderen ved Heistadmoen. Vår merking ved Speiderhytta. | N6607281 Ø537658 |
| Brath | 1760 - 1908 | Opprinnelig husmannsplass under Brønstad. Den ble kjøpt av Forsvaret 1908 ved anleggelse av Heistadmoen. Løkkene på plassen ble mye brukt til leik og moro for barna i området, inntil Forsvaret begynte å intensivere sine øvelser i dette området. På begynnelsen av 90-tallet ble denne virksomheten omlagt, og på slutten av 90-tallet la Forsvaret og IL Skrim om lysløypa, slik at demme går over området. ØSH har vært med på dugnadsarbeidet, og det er satt opp gapahuker med tilrettelagt bålplass og sittebenker. Området framstår igjen som et fint turmål. Adkomst via skytebaneveien på Heistadmoen, ta til høgre ved Sort Bunker. (OS: Sandsvær historie VI s.649-651) | N6607184 Ø536295 |
| Dyresplass (Midtre Grønvad) | Sist på 1700 - 1900 | Plass i tidl. Muggeberg skog. Adkomst: fra Heistadmoen, følg skytebaneveien ca.1km, ta til venstre langs gamle Vollevannsveien, følg denne ca. 400m, da har du passert 2 ammunisjonslagere på høgre side. Parkering ca.100m etter den siste på høgre side. Plassen ligger da ca.100m i SV, i en hogstflate. (OS: Sandsvær historie VI s.585-587) | N6606055 Ø536015 |
| Gmlt. Delemerke ved vollevann | ca.1800 | Dette er hugget i berget ved elveutløpet, sørsiden. Ved KGL. Res. 1798 ble det bestemt grensegang på alle Sølvverkets skoger og tilgrensede naboskoger. Delemerket her er mellom Berg skog (B) og Muggeberg skog (M) med Christian den 7’s monogram og krone, utført 1805. | N6605667 Ø534617 |
| Høla plass | 1865 - 1904 | Den ligger i berg skog, ca.1km SØ for Vollevann. Her bodde Halvor Svendsen Løkka, f.1832, gift 1855 med Inger Marie Hansdtr. Kisgruva, f.1824 d.1899, med familie. Halvor var onkel til komponisten Johan Svendsen. (OS: Sandsvær historie VI s.557) | N6604943 Ø534162 |
| Haldorslia | 1847 - 1860 | Plass i Berg skog, ca.1 km SSØ for Vollevann. Ryddet av Haldor Jakobsen Påterud, f.ca.1804 d.1886, og Berte Karine Andersdtr. Kløvstad, f.ca.1813 d.ca.1865. En av deres døtre Berte Maria (Marja), f.1850 d.1933, ble gift i 1888 med Nils Olaussøn, f.ca.1856 fra Vadbråten. De levde som nygifte i ei skogsstue i Vindomsdalen. Nils var skogarbeider og kjøpte tømmer for Løvenskiold fram til Eiangen. På stallen hadde de plass til hest og ku. Etter 10 års ekteskap, druknet Nils i Fjellvannet, Luksefjell. Marja kjøpte i 1911 bruket Fredheim, gnr.109/4, vest for Hedenstad kirke. Barn: Hans Olaf f.1888 og Gustav. (OS: Sandsvær historie VI s.570-571) | N6605124 Ø533708 |
Ljøterudåsen
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Nedre Svinetjennlia | 1798 - 1860 | Plass under Øvre Dal. Beliggenhet: NV for Aaslandgrenda (OS: Sandsvær historie VI s.503) | N6604355 Ø534158 |
| Øvre Svinetjennlia | 1806 - 1865 | Plass under Nedre Dal. Beliggenhet: NV for Aaslandgrenda (OS: Sandsvær historie VI s.504) | N6604340 Ø533956 |
| Knut Hansens plass | 1860 - 1885 | Plass under Berg. Plassen ligger på toppen av en ås med jorder mot Vierbekkvann (OS: Sandsvær historie VI s.551-552) | N6604142 Ø533710 |
| Vierbekkplass | ca.1820 - 1880 | Plass under Berg. Her bodde Rine Marie Hansdtr. inntil hun skulle begynne på skolen. Mens Rine bodde her gikk hun rundt og solgte kvaster og sopelimer. Familien flyttet til Finnebråten/Møllestua (nr.28). Denne plassen ligger ved den gml. stien syd for Vierbekkvann. (OS: Sandsvær historie VI s.533) | N6603800 Ø533538 |
| Ljøterud sag | 1790 - 1808 | Denne bekkesaga kunne skjære 9-10 000 bord (1661-1687) Beliggenhet ca.300m nedenfor amotet Bjørndalsbekken/Vierbekken. (OS: Sandsvær historie VI s.307-308) | N6602695 Ø534016 |
| Ljøterud smeltehytte | 1600 - 1860 | Denne ruinen er muligens en smeltehytte anlagt for malmen fra Ljøterud kobberskjerp(?) Kan dette ha vært et privat foretak utenfor Sølvverket(?) Beliggenhet: like ved en høg foss i Bjørndalsbekken før åmotet med Rajebekken. Ved nederste ferist på Ljøteridveien, går det sti ned lia til Vesle-elva. (OS: Sandsvær historie VI s.308, LL 1986 s. 63-64) | N6602830 Ø534656 |
Kværnåsen/Muggerudhagen
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Øvre Rønningen | 1790 - 1871 | Plassen ligger i skogen bak Ljøterud grendehus. (OS: Sandsvær historie VI s.356 (bnr.7)) | N6603344 Ø535168 |
| Finnebråten, Møllestua | 1780 - 1900 | Hit flyttet Rine Marie Hansdtr., f.1876, med familien sin etter først å ha bodd på Vierbekkplass (nr.24). Rines mor døde 1885. Da Rine var 15 år (1891), giftet faren seg igjen og bosatte seg på Sigurdplass (nr.30). Rine ble i 1904 gift med Kristian J. Sagvolden, gnr.100/10, og bodde der til sin død 1973, 97 år. Finnebråten ligger på flata nedenfor Rønningfossen. (OS: Sandsvær historie VI s.357 (bnr.9)) | N6603372 Ø535485 |
| Margreteplassen | 1830 - 1867 | Plass i Kvernåsen. Beliggenhet: fra Sagvoldveien tar man til høgre, før Damtjernbrua, videre over brua som krysser Ravaldsjø-elva og videre bortover i lia. (OS: Sandsvær historie VI s.357) | N6603088 Ø535476 |
| Sigurds Plass | 1880 - 1933 | Beliggenhet Muggerudhagen. Fått navnet etter Sigurd Gulliksøn Pinknapp fra Sauherad. (OS: Sandsvær historie VI s.272) | N6604255 Ø535648 |
| Finnlia | 1800 - 1907 | Ligger nedenfor Rønningfossen, nordsida. Den skal vær brutt opp av Hans Mathisøn Finne. Ravaldsjøkompaniet bygde tømmerrenne ved fossen, som gikk rett over huset. (OS: Sandsvær historie VI s.282) | N6603491 Ø535600 |
Damtjern/Trengenområdet
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Damtjernhaug | Ingen dato | Plass under Hillestad, nær Damtjern. her bodde bl.a. i 1865, enken Barbro Kristine Olsdtr. f.1804 d.1907. Det fortelles at hun like til sitt 102. år var hvit som snø og rød som blod fordi hun vasket seg med snø hele vinteren. (OS: Sandsvær historie VI s.188-190) | N6603775 Ø536943 |
| Skrubbebråten | Ingen dato | Plass under Kløvstad, også kalt Kløvstadeie. Navnet stammer fra rovdyret skrubb/ulv. Plassen ligger på venstre side av veien, på toppen av bakkene før Skumtjern. (OS: Sandsvær historie VI s.169) | N6604820 Ø537541 |
| Myra, Laugerudeie | Ingen dato | Plass under Laugerud, også kalt Laugerudplassen. Den har fin beliggenhet på et høydedrag under Trengen. En stor flyttblokk ligger på stedet. Her bodde bl.a. Inger Karine Andersdtr. Sunnet, f.1876. Hun var kjent som en flink bakstekone som gikk rundt til gårdene i Sandsvær. De siste som bodde her var Sigurd HJ. Løver, f.1914 og sønnene Harald og Arne. Guttene gikk herfra til Berg skole i 1945-50 åra. Veien hit finner man ved å gå ca.800m øst for Ollebakken. (OS: Sandsvær historie VI s.66) | N6604540 Ø538072 |
| Myra, Sørbyeie | Ingen dato | Plassen også kalt Ristvedeie og Halvorsplassen etter Halvor Tollefsøn Høgås, f.1813 d.1891, gift 1835 med Marte Karine Pedersdtr. Dusum, f.1806/1814? d.1888, som bodde her en tid. Plassen ligger ca.300m øst for Laugerudplassen. Går man fra hustomta videre i sydlig retning, kommer man inn på seterstien fra bygda til Trengen. (OS: Sandsvær historie VI s.642, 648 og VI s.20) | N6604610 Ø538170 |
| Finneplassen | Ingen dato | Ligger i tidl. Lille Rogstad’s utmark ovenfor Skumtjern på østsida av den nye veien til Vestre Trengen. (OS: Sandsvær historie VI s.109, 118, 121, 458-459 (bnr.7)) | N6604329 Ø537726 |
| Ollebakken | Ingen dato | Navnet kan komme av treslaget «older» = or. Plassen ligger i tidl. Lille Rogstad’s utmark. Den gamle ferdselsveien mellom bygda og Trengenkroken går forbi her. Hustomta er ikke synlig lenger p.g.a. veiutvidelse og planering, men den gamle kulturmarka kan sees. (OS: Sandsvær historie VI s.107-109) | N6604285 Ø537566 |
Rønseter/Skrim
| Navn | Anno | Beskrivelse | GPS |
|---|---|---|---|
| Møllesteinbrudd | Ingen dato | Dette ligger langs seterveien til Rønseter ved inngangen til Sandågrotta. Møllesteiner herfra ble levert til Lågdalsmuseet i 1950-60 åra. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.192) | N6600610 Ø536438 |
| Sørbystullen | 1723 - 1910 | Setra lå ca.300m, øst for Ristvedstullen ved stien til Evjuseter. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.191) | N6600215 Ø536598 |
| Urskleivstullen | 1750 - 1800 | Setra tilhørte Hoensetereierne og lå med fin utsikt over Øvre Urstjern. T-stien går like i nærheten. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.198-200) | N6597488 Ø534690 |
| Helleren ved Urstjern | Ingen dato | Denne har vært et yndet tilholdsted for fiskere og bærplukkere. Helleren viser konstant synking. T-sti til Solum (STT) går rett forbi. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.162) | N6596527 Ø534839 |
| Gml. seterstulle tomtene | 1660 - 1840 | Denne ligger i Sørmyr skog, også benevnt som Urstjerndalstullen. På vollen kan sees 2 hull etter uttak av grus til bygging av Styggemannshytta 1927. Grusen ble kløvet med hest. T-sti Sørmyr - Styggemann går over stullen. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.249) | N6597570 Ø536666 |
| Goangstullen | 1750 - 1890 | Tidl. Rønsetereiernes fjellseter. Stullen finner man ved å ta traktorveien på vestsida av Svarttjern i Støledalen, svinger videre sør/vestover og man kommer ned til seterområdet i Goangen. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.191-192, OS: Sandsvær historie VI s.107-109) | N6598036 Ø538037 |
| Skrimsdalen seter u/kjørstad | ca.1770 - ca.1870 | Seterhusene var anlagt på et berg i lia mellom Skrimdalen og Oksaueskaret. T-sti går like i nærheten. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.222-223) | N6597367 Ø532890 |
| Stien Urstjern - Paulestul | Ingen dato | (GN: Seterdrift i Sandsvær s.256) | N6597240 Ø534628 |
| Rideveien Sandsvær - Skien ved Ormetangen | Ingen dato | (OS: Sandsvær historie VI s.408, OS: Skrim s.100-105, LL 1968 s.46, LL 1992 s.184-185, LL 1993 s.35, LL 1998 s.122-124 ) | N6598027 Ø531360 |
| Rideveien Sandsvær - Skien ved Helgerud | Ingen dato | (OS: Sandsvær historie VI s.408, OS: Skrim s.100-105, LL 1968 s.46, LL 1992 s.184-185, LL 1993 s.35, LL 1998 s.122-124 ) | N6600253 Ø534023 |
| Bløyene Husmannsplass/seter | 1771 - 1916 | Setra ligger i Langrudsdalen ca. 1 km fra Ravaldsjø. Den gml. rideveien Sandsvær - Skien går forbi her. Det ble omkring 1910-1920 anlagt en telefonlinje fra Kongsberg til Skien, kalt «Skienskursen», som gikk over her. Nedlagt i 1970-åra. Arnt Helgerud fjernet stolpene i 1976. Steinfundamentene står enda som kulturminner. Disse betegnes etter størrelsen, helkar, halvkar og kvartkar. (GN: Seterdrift i Sandsvær s.285-286) | N6595019 Ø530871 |
| Minneplate, Hans Torske | 1895 | Dette er et minne om den 6 år gamle gutten som ble funnet på stedet i 1895, ca. ett år etter at han forsvant fra Breistul seter. Kobberplaten er festet på bergvegg ved myrkant nord for Korstjern v/Torskeknatten. (OS: Skrim s.162-165, GN: Seterliv i Sandsvær s.163, LL 1992 s.110-112) | N6598763 Ø535677 |
| Skrimsdalen plass | 1890 - 1900 | Denne lå nær Skrimdalsbekken i Kjørstad’s setermark. Traktorveien gjennom dalen går like i nærheten. Myrene i området ble slått og ga fór til ei ku. I vårknipa skal mannen ha henta høy på Øvre Kjørstad, som han bar hjem på ryggen. Gårdeier Ole Jonsen Kjørstad, f.1835 d.1905, var en ivrig jeger. En vinterdag var han på jakt i seterskogen. Han kom forbi plassen og ville hilse på folket i denne lille stua. Føra var til frosset, kona var aleine hjemme og hun lå da i senga med et nyfødt barn. Det sies at familien emigrerte til Amerika og at de kalte seg Grønli. Kilde Jon O. Kjørstad, f.1928 (GN: Seterdrift i Sandsvær s.223) | N6597157 Ø532570 |