GPS-POSISJON (EU89): 11.00996095, 59.35865549
DATERING: Flere dateringer
VERNESTATUS: Automatisk fredet
1967: Kollen er stupbratt i N, V og S. Bare fra NØ-siden er det mulig å komme opp til det småkuperte, men lette lendet på topplatået. Fra NNØ fører en forholdsvis slak, naturlig oppgang i en kløft dannet av høye bergskrenter, opp til bergplatået. Like under toppen av kollen løper en hylle langs hele Ø-siden. Det er oppstigningen i NØ og hele Ø-siden som murene sperrer. Selve oppgangen, på NØ-siden, er beskyttet av 2 murer med mye stein, hver med søkk eller åpning for stien som kommer opp gjennom kløften. I den S-re del av Ø-siden løper de 2 murer sammen til én, ogetter murrestene å dømme har muren her hatt mindre steininnhold. Murene er bygd av bruddstein av den bergarten som fins både i fast berg og i blokker på den fjellsprengte, knudrete kollen. Murene er plassert i overkanten av nokså bratt skråning og er utrast nedover hellingen. De kan tydelig følges hele veien, men er i svært dårlig forfatning. De 2 murene i NØ, der kollen er lettest tilgjengelig, har på begge sider av åpningen stor bredde og vanskelig målbar høyde da de ligger sammenraste og utflytende.Murene er ikke overgrodde selv om steinene er lav- og moseflekkete. 1. Øvre murrest fra N:Muren kan følges fra den stupbratte skrenten i N i SØretning. Det er mye stein i den sammenraste muren som har br inntil 7m. På innsiden kan muren være ca 1m høy, men flere steder knapt målbar, da den er rast ned i skråningen. Etter 30m i SØ-retning, en åpning på 3m i muren. Herfra fortsetter den i samme forfatning ca 30m i ØSØ-retning til det punkt der den nedre, Ø-ligere mur løper sammen med den. 2. Den nedre Ø-ligere mur begynner likeledes fra det punkt der skrenten stuper bratt i N, men ca 35m NØ for øvre mur. Herfra løper den ca 35m i SØ-retning fram til et 3m bredt avbrekk, tilsvarende det i øvre murrest. Deretter klatrer muren ca 15m S-over til den løper sammen med øvre mur. I likhet med øvre mur, er også nedre mur på begge sider av åpningen ): N og S for avbrekket svært bred og inneholder mye stein. 3. Resten av Ø-siden på kollen og derved beskyttet av én enkelt mur i ca 35m’s lengde, fram til stupet i S. Skråningen er her brattere og murresten inneholder atskillig mindre stein enn den N-lige delen der stien fra NØ kommer opp. 4. I litteraturen nevnes en steinsamling på toppen av kollen. Løs bruddstein ligger spredt flere steder. Den største samling av slike stein som fantes ved registreringen, ligger ca 20m S for åpningen i øverste mur. Dette er ikke gravrøys, men heller et tilfeldig “steinlager” oppe på selve kollen. På selve bergplatået hadde en antagelig ingen tilgang til vann, men jordene som grenser til borgfjellets V-side kalles “Vassengene”. Disse var tidligere et tjern.
2022: Forsvarsverk. Bygdeborgen ligger på en tydelig markert bergknaus med panorama utsikt. Inkluderer tilsammen to parallelle forsvarsmurer (enkeltminne 2 og 3). I søndre del går det et loddrett stup på 25 m, og det er bratte bergvegger i V- og Ø-del. Terrenget skråner jevnt ned i retning N. Topplatået (enkeltminne 1) er noe kupert med flere flater, særlig i S-del. V for topplatå ligger det en terrasse ca. 7 m lavere, og fra platået er det mulighet til å komme seg ned ved en smal korridor i SV. Den S-ligste muren (enkeltminne 2) er lokalisert N for platået, og er den dominerende muren. Begge murene er kraftig bevokst med mose og torv, i motsetning til 1967-beskrivelse.