GPS-POSISJON (EU89): 11.12454573, 59.97697248
DATERING: Jernalder
VERNESTATUS: Automatisk fredet
Kollen faller stupbratt av mot Ø og V, bratt mot S, men her mulig å komme opp, selv om adkomsten er forholdsvis vanskelig, mot N er fallet meget slakt, og bare en grunn, forholdsvis smal kløft skiller kollen fra det N-forliggende åsdraget. Hovedborgen: 150-160m N for S-pynten sperrer en ØNØ-VSV-gående mur adkomsten fra N. Muren begynner ved bratthenget på kollens NØ-pynt og går en 6m NØ-over, der det er en ca 2,5m br åpning. Her må borgens inngang ha vært; for muren her består av særlig grov bruddstein og er ca 10m br. Muren svinger så mot N l 12m, dreier så VNV-over i 25m’s l, videre V-overi 90m’s l og ender i bratthenget på åsens NV-ende. Her er en halvsirkelformet minst 10m br utvidelse. Mesteparten av muren som sperrer åsens N-side er hvelvet, slik at inn- og utsiden stedvis er omtrent jevnhøy. Den består av bruddstein av noksåvarierende størrelse og er tildels overgrodd av gras, mose, lyng, einerog løvkratt. Murens samlede utstrekning ca 135m, br gjennomgående 3-6m, h 0,2-0,5m, ytre h inntil 2m. Det indre borgområdet er småknauset, men stort sett nokså flatt. Det finnes en del grunne søkk, der det kan ha vært mulig å samle vann. Ingrid Myhrvold opplyste at det i tidens løp er fjernet en del stein fra muren, og materialet brukt forskjellige steder i Skedsmo. Forborgen: Ved kontrollen ble det inntil S-foten av hovedborgen funnet mur som etter vår oppfatning ikke kan ha sammenheng med rydding/dyrkning, selvom dyrket mark ikke ligger mer enn en 25m unna i Ø. Muren begynner inntil SV-foten av kollen. Den består av nokså grov bruddstein, er nokså utrast, men meget kraftig, går SSØ-over i en l av ca 30m og ender inntil V-siden av en knaus. Muren finnes igjen på NØ-siden av knausen, har retning NØ og ender inntil kollens SØ-fot. L ca 30m. Denne del av muren er mindre kraftig enn den foregående og kan være tilført noe stein fra det tilgrensende jorde. Murbr inntil 5-6m, ytre h 1,5-2m. Det indre område på forborgen har mye stein i dagen og er bevokst med en del løvtrær, kjerr og gress. En tydelig sti på Ø-siden av åsen fører i retning av borgen. Den bøyer V-over og inn mot borgens N-side. Her er den mindre tydelig. 2008: Kollen faller bratt mot vest, sørvest, sør, sørøst og øst. I nord er det mindre avsatser ned mot slakere, lettkupert terreng. På det nordre høydedraget ble det gjenfunnet er forsvarsmur. Denne tilsvarer det som i registreringsrapporten fra 1976 omtales som “Hovedborgen”. Muren er godt bevart i grunnplanet, og man ser tydelig vinkler og trekk av murens form. Den er for det meste bygget av kampestein i dimensjonen 60 til 80 cm, men det er også benyttet mindre bruddstein og annet. Bredden varierer mellom 3 til 6 meter. Murens gjennomgående indre høyde er omlag en halv meter, og den ytre omlag en og en halv meter. Enkelte steder er muren lagt rett på berg, ellers i forsenkninger i terrenget. Flere steder er det tydelig at naturformasjoner inngår i formingen av forsvarsverket, og særlig er utnyttet som begynnelse/avslutning på muren. Murene er bevart i lengre strekk på tross av at mye av steinene skal ha gått med til byggingen av gamle Leirsund stasjon. Den er målt i sin sammenhengende lengde på omlag 110 meter. Orientert øst/vest, og har en buet form som buer ut mot nord og nordvest. I den tidligere registreringsrapport en er det snakk om en forborg som skulle ligge ved kollens søndre fot, og strekke seg fra sørvest til sørøst. Det ble gjenfunnet mye stein i dette området, men det ser mer ut til å stamme fra ras enn å være intensjonelt opplagt til mur. Det ble i tillegg til muren målt inn en liten varde bestående av bruddsten, sør på høydedraget.