GPS-POSISJON (EU89): 10.94656094, 63.22222901
DATERING: Romertid
VERNESTATUS: Automatisk fredet
Selve kollen som bygdeborgen ligger på. Hele den geologiske formasjonen som er forutsetningen for et anlegg på stedet. Anlegget ligger på Hoøyas høgste og nordligste del, som danner et platå. Et stup ned til vatnet danner naturlige hindringer mot N og V. Murverk. Inn mot øya er platået befestet med en 130 meter lang mur eller voll, som er mellom 2 og 5 meter brei, og fra 0,5 - 3 meter høg. Muren går først ca. 40 meter fra stupet i vest og østover, før den bøyer mot nord i ca. 100 graders vinkel. Den vestre delen av muren er bygd opp av sand, grus og løfiestor stein. Murens østre del viste seg å bestå hovedsakelig av sand og grus; det er dermed bedre å kalle dette partiet for en voll enn en nmr. 10-15 m utenfor den østre vollen går det en forsenkning i hele vollens lengde. Forsenkningen forsterker murens høyde. Massen til østvollen er sannsynligvis tatt herfra. Like nord for ¿vinkelen¿ går det ei djup grøft parallelt med muren i 10 meters lengde. Dette kan være et bekkesig som er beskrevet i tidligere kilder (Petersen 1942:8). Da vi var der seinsommers tid var det ingenting å se til bekken. Det kan ha vært en inngang i muren i dette området, men vi kunne ikke påvise dette sikkert. Området innafor vollene er nokså kupert. Dette kan skyldes at det er tatt masse også herfra til bygginga av vollen. På halvparten av det avgrensa området står det tett skog, og den andre halvparten er fersk hogstflate med frisk hogstflatevegetasjon, så det var ikke mulig å registrere eventuelle indre strukturer her. Det innhegna områdets areal er ca. 9300 m2. Murverk. Inn mot øya er platået befestet med en 130 meter lang mur eller voll, som er mellom 2 og 5 meter brei, og fra 0,5 - 3 meter høg. Muren går først ca. 40 meter fra stupet i vest og østover, før den bøyer mot nord i ca. 100 graders vinkel. Den vestre delen av muren er bygd opp av sand, grus og løftestor stein. Murens østre del viste seg å bestå hovedsakelig av sand og grus; det er dermed bedre å kalle dette partiet for en voll enn en mur. 10-15 m utenfor den østre vollen går det en forsenkning i hele vollens lengde. Forsenkningen forsterker murens høyde. Massen til østvollen er sannsynligvis tatt herfra. Like nord for ¿vinkelen¿ går det ei djup grøft parallelt med muren i 10 meters lengde. Dette kan være et bekkesig som er beskrevet i tidligere kilder (Petersen 1942:8). Da vi var der seinsommers tid var det ingenting å se til bekken. Det kan ha vært en inngang i muren i dette området, men vi kunne ikke påvise dette sikkert. Området innafor vollene er nokså kupert. Dette kan skyldes at det er tatt masse også herfra til bygginga av vollen.